You are currently browsing the monthly archive for februar 2010.

I dag skal jeg få lov til å være med to representanter fra UNICEF kontoret på min første fieldtrip. Vi skal i 5 dager reise rundt i Nord-regionen i Malawi og besøke skoler som UNICEF støtter. Nord-regionen er mindre befolket en de sørligere delene, og regionen er kjent for å være opptatt av skole og utdanning. Samtidig er det en fattig region, og det blir nok en lærerik og spennende første tur.

Selv om Malawi er relativt trygt i forhold til mange av sine naboland, er det viktig ogsaa her, aa ta sine forhaandsregler. Jeg var saa heldig aa fant meg et hus foer jeg ankom Malawi (med god hjelp fra Martin, forrige NHH-Aid Intern) og kunne derfor flytte rett inn paa tirsdag naar jeg landet. Foreloepig bor jeg med Ann-Marie fra Irland som jobber for UNAID og Kamla fra USA som jobber som sosialarbeider i en flyktningerleir.

For sikkerhet har vi har to dagvakter og to nattevakter. I tillegg har vi en vakthund som heter Kaaza. Navnet fikk den da den allerede foerste dagen angrep og drepte en and. Kaaza er visst portugisisk for jeger. Hunden er baade rasistisk og ikke spesielt glad i menn. Dette er jo betryggende for oss jentene, men det betyr ogsaa at til og med vaktene er redde for hunden.

Forsiden av huset.

Noe av hagen.

Vaar skumle vakthund Kaaza som passer paa huset!

Jeg har aldri vaert i Afrika, foer jeg flyttet til Malawi. Og noe jeg alltid har blitt fortalt er at afrikanere (og her er visst ikke Malwiere noe unntak) har et relativt avslappet forhold til tid. Saa det var med spenning at jeg i dag morges sto opp klokken seks og var klar kvart over syv, da jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle bli hentet. Men presis kvart over syv svinger det en UNICEF bil inn i oppkjoerselen vaar. Hva var det aa bekymre seg for?

 UNICEF har nettopp flyttet til noen store fine lokaler ikke saa langt fra den nyere bykjernen. Her er over 100 ansatte samlet. Jeg har faatt min egen pult og pc i det aapne landskapet sammen med alle de andre i Basic Education and Youth Department (BEYD) hvor jeg skal jobbe de neste 5,5 maanedene.

Min aller foerste innskytelse naar jeg gikk av flyet i Lilongwe var overraskelse over hvor lite varmt det var. Jeg hadde innbilt meg at varmen skulle vaere kvelende og tung. Men luften var ren, behagelig og forfriskende etter 24 timer paa reise. I februar er det regntid, den eneste regntiden de har i Malawi. Og heldig som jeg er landet jeg paa en dag hvor det hadde regnet tidligere. Dette er ikke en selvfoelelighet da denne regntiden har vaert toerr og alt for lite vann har falt i forhold til de de trenger for aa overleve den egentlige toerre perioden som begynner i april.

Paa flyplassen ble jeg moett av en UNICEF sjaafoer som kjoerte meg til mitt nye hjem. Langs veien viste han meg hvor Madonna skal bygge skole, industriomraade og noen skoler. Pga regent er det groent og frodig her og fargene er skarpe og mange.

Mitt aller foerste inntrykk av Malawi og Lilongwe er at dette er et utrolig nydelig land med et fantastisk landskap og hyggelige mennesker.

Litt vemodig sitter jeg og er ferdig med første halvdel av NHH-Aid internshipet. Oppholdet hos PricewaterhouseCoopers (PwC) er over og neste stopp er Lilongwe, Malawi og UNICEF. Reisefeberen meldte seg for en uke siden og sommerfuglene har vært økende siden nøkkelkortet og jobb-pcen ble levert på onsdag. Oppholdet hos PwC har vært lærerikt, morsomt og spennende. Jeg kunne virkelig ikke hatt en bedre start på oppholdet mitt som NHH-Aid intern. Og selv om ikke revisjon og UNICEF sitt arbeid er direkte sammenlignbart, tror jeg oppholdet har både modnet meg og forberedt meg på det som møter meg i Malawi på en veldig god måte.

På mandag setter jeg meg på flyet til Lilongwe, og jeg gleder meg ubeskrivelig mye. De neste 5 månedene skal jeg jobbe, bo og bli kjent med landet Malawi. Jeg ønsker å dele disse erfaringene og møtene på bloggen, og (prøve) å gi et inntrykk av hvordan det egentlig er å være UNICEF intern.

Arkiv

wordpress stats plugin