You are currently browsing the monthly archive for mars 2010.

I dag tar jeg meg påskeferie! Jeg er så heldig at jeg får besøk av mine foreldre og mine to søsken, så nå blir det skikkelig familieferie. Vi skal tilbringe påskeferien i Kenya på safari og på stranden på Zanzibar. Det skal bli godt å se dem igjen!
Jeg er tilbake i Malawi om snaue to uker og da skal jeg prøve å dele med dere de inntrykkene jeg sitter igjen med etter denne ukens opplevelser.

Reklamer

Transport kan være vanskelig i Lilongwe. Byen er spredd utover og det finnes ikke noe som heter offentlig transport. Det nærmeste man kommer er noen små minibusser som går fra sentrum og ut til de ytterligere delene av byen. Men, det er ingen holdeplasser eller rutetabeller. For å komme seg på en minibuss er det bare å vinke når de kjører forbi, noe som ikke er noe vanskelig da det alltid er en ”innkaster” på hver buss. Han pleier som regel å henge halveis ut av bilen å rope destinasjonsstedet mens kjøreren tuter for å få oppmerksomhet. Minibussene drar ikke før de er fulle, og her bryr man seg ikke om det finnes setebelte til alle eller god beinplass. Til gjengjeld stopper bussen der du  måtte ønske langs den opprinnelige ruten. Når man kommer litt lenger ut fra selve byen blir det veldig vanlig med matolas, det vil si lastebiler hvor man sitter på det åpne lasteplanet.

Det er lenge til jeg skal klage over kollektivtrafikken i Bergen og Oslo iallefall!

I dag får UNICEF kontoret i Malawi besøk fra Norge! I 4 dager skal 3 fra NHH-Aid, 4 fra Hetland videregående skole (fra Stavanger) og Hanne fra UNICEF besøke oss her i Malawi. Vi skal reise rundt å se på skoler som blir støttet av UNICEF og skoler som ikke har fått støtte enda. Vi skal besøke et sykehus,  barnesenter og prosjekter knyttet til HIV og Aids samt sanitære behov. Det blir fire hektiske dager med mange inntrykk og nye opplevelser. Jeg gleder meg til å få være med og se bredden av de aktivitetene UNICEF er en del av. Når jeg kommer tilbake vil jeg selvfølgelig dele inntrykkene her med dere på bloggen!

Noen ganger glemmer man hvor heldig man er som har ubegrenset tilgang til strøm, varmt vann, internett og telefondekning i Norge. Det er noe man tar for gitt, det vil si fram til man flytter til et sted som Malawi.

 Her er det for mange brukere på både strøm- og telefonnettet. Noe som betyr at det er det ofte er umulig å ringe eller at meldinger kommer 5 timer forsinket. Det betyr også at strømmen blir skrudd av i 2 timer, 2 ganger i uken. Men denne helgen var litt spesiell. Vi våknet opp på lørdag morgen uten vann. Ut på ettermiddagen kom heldigvis vannet tilbake, men ikke lenge etterpå mistet vi strømmen.
Det var ikke bare vi som hadde mistet strømmen denne gangen, det var hele landet! Istedenfor det vanlige oppholdet på 2 timer, forble strømmen borte resten av dagen. Vi fikk den tilbake ved midnatt, men på søndag var den borte igjen. Heldigvis kom den på noen timer på ettermiddagen så vi fikk både laget middag og kokt vann (vi må koke vannet som brukes til drikkevann).

Først forsvant vannet…

Så gikk stømmen…

P.S Stearinlys i vinflasker fungerer ypperlig som belysning når strømmen går:-)

Den første natten vi var på fieldvist overnattet vi i landsbyen til kollegaen min Panji. Vi ble tatt kjempe godt i mot, og fikk servert tradisjonell nzima, ris og kylling. Nzima er vanskelig å forklare, det er som regel laget av maismel og ser ut som stiv grøt uten riskorn. Det smaker ikke stort, men metter utrolig. Man spiser det ved å bruke hendene og duppe det i saus. Kyllingen kokes sammen med ulike grønnsaker og masse salt. Malawiere spiser ekstreme mengder med salt til absolutt alt! Det er litt forskjellige tradisjoner knyttet til servering av kyllingen, men jeg skvatt ganske godt da jeg fant både klør og hode i bollen. Det gav mine kollegaer en god latter. Ellers var det en ganske unik opplevelse å få lov til å bo en natt i en ”vanlig” landsby. Bli vekket av en hane som galer, få vaskevann som har blitt varmet over åpen ild og spise nyklekkete egg. En opplevelse jeg ikke glemmer med det første.

Huset til Panji


Slik ble all maten forberdet


To av nevøene til Panji.

I forbindelse med rapporten School WASH assessment report som blir offentliggjort i dag kommer det frem at staten trenger US$ 36,8 millioner for å forbedre det sanitære behovet på 4 000 offentlige skoler i Malawi.

Pengene skulle vært brukt til å bygge 37 000 toaletter, 8 000 håndvaskstasjoner og 1 000 vannbrønner. Malawi har 5 600 offentlige barneskoler med en elevmasse på 3,6 millioner barn. Det er altså over 70 prosent av offentlige barneskoler som har ikke ordentlig sanitære fasiliteter. Dette har ført til et høyt frafall av jenter på barneskolen, i tillegg til høy smittefare for vannbærende sykdomer. Rapporten hevder også at bare 81% av skolene bruker en beskyttet vannkilde, kun 23% har akseptable sanitære fasiliteter og et håreisende 4 % av skolene har håndvaskstasjoner med såpe.

Et toalett underveis. Fra Lusako school.

Kilde: The Nation, Malawisk nyhetsavis, 16.03.2010

I dag, 17.mars, er det St. Patricks day, Irlands nasjonaldag. Irlands har 8 bistandsland, og Malawi er ett av disse. Det er derfor en ganske stor samling av irer i Lilongwe. I helgen ble nasjonaldagen feiret med konserter både på fredag og lørdag samt barnedag lørdags formiddag. For anledningen var et ungt irsk folkband fløyet ned til Malawi for å underholde. De spilte opp til ekte tradisjonell irsk folkemusikk. En morsom vri var at et lokalt Malawisk band også var invitert til å spille under samme konsert. De to bandene spilte både hver for seg men spilte også noen sanger sammen. Hvem skulle tro at irsk og malawisk musikk passet sammen? Men det funket,  det funket faktisk utrolig bra!

Gutta på scenen

Det ble selvfølgelig litt irsk dansing også…

(P.S Beklager dårlig kvalitet på bildene…)

Etter mørkets frembrudd er det ikke trygt å bevege seg ute alene i Lilongwe. Dette skyldes i hovedsak at det ikke finnes hverken gatelykter eller fortau. Av en eller annen grunn er det også mange som har fått det for seg at man sparer bensin ved å skru av lysene på bilen noe som kan gjøre det direkte livsfarlig å bevege seg langs veien på kvelden.
Det var derfor stormende jubel hjemme da min romkamerat fikk bil forrige uke. Nesten en måned uten har jo gått greit, men det har begrenset det sosiale livet til meg og mine romkamerater betraktelig. Ny bil måtte jo feires og i helgen satte vi kursen mot selveste Lake Malawi. 90 minutter etter avreise var vi på en av de nydeligste strendene jeg noen gang har vært på.

Bilen er gammel og trenger litt «forsiktig» pleie, men den får oss fra A til B!

Noen bilder fra stranden vi var på ikke langt fra Senga Bay:

Vi vet alle at mødre som regel har rett. Selv om vi i noen oppisosjonelle tenåringsår prøver å bevise det motsatte har mødre mye de skulle sagt og får som regel viljen sin. I Malawi har de like så greit utnyttet dette til sitt fulle. På mange skoler er det blitt opprettet «Mothergroups». 5 til 6 mødre som har barn tilknyttet til skolen går sammen om å drive lobbyvirksomhet i lokalsamfunnet for å få barn til å fortsette skolegangen sin. Familie etter familie oppsøker de, og argumenter for hvor viktig skolegangen er for både barnet og for hele landsbyen. Dette er svært vellykket, og mange barn kommer tilbake til skolen etter at mødregruppen har kommet på besøk.

På noen skoler har de gjort en så god jobb at de kan ta fatt på nye oppgaver. På flere skoler vi besøkte hadde mødrene samlet inn penger til toaletter og skifterom til jentene, eller så prøvde de å hjelpe jenter som Elivester som gjerne vil fortsette skolegangen sin men som møter på mange utfordringer.


Mødregruppen fra Wovwe skole underholder oss med sang.

Dette er Elivester. Hun sluttet på skolen i 1992 for å gifte seg og få barn. I 2009 bestemte hun seg for å komme tilbake til skolen. Hun går siste året på barneskolen og er en av få som har blitt valgt ut til å fortsette skolegangen og skal til neste år begynne på Kasowa community day secondary school. Hun er stolt av det hun har klart, men er allikevel bekymret for framtiden. Hvordan skal hun ha råd til skolepenger, uniform, bøker og leselys, samtidig som hun må forsørge familien sin?

Elivester gratuleres av min UNICEF kollega Clara.

Arkiv

wordpress stats plugin
Reklamer