You are currently browsing the monthly archive for mai 2010.

I helgen var som sagt Generalsekretær Ban Ki-Moon på besøk. Han er den første Generalsekretæren som noen gang har besøkt Malawi og det var stor oppstandelse. Besøket hans varte ikke i mer enn 23 timer men han fikk utrettet en del under det korte besøket. Kort tid etter møtet hans med President Bingu wa Mutharika benådet Presidenten det homofile paret som ble dømt til 14 år i arbeidsleir for et par uker siden. Det spekuleres nå stort i hva som skyldes benådingen, men myndighetene hevder at det ikke har noe med FN besøket å gjøre. Det eneste nedsiden med benådingen er at nå får man ikke tatt dommen  til høyesterett for å prøve å endre selve loven om at homofili er ulovelig. Men, for Tiwonge Chimbalanga og Steven Monjeza er det jo veldig gledelig. Ryktet på gaten er at de nå kommer til å søke asyl i et annet land på grunn av frykt for hva som kan skje med dem.

Ban Ki-Moon møtte også alle FN ansatte for et UN Town Hall meeting i helgen. Han var både morsommere og høyere enn forventet! I talen sin belønnet han spesielt de lokalt ansatte for den gode jobben de gjorde. Han trakk også fram UN Plus initativet (FN ansatte som lever med HIV og Aids). Malawi var det første landet som dannet en nasjonal gruppe og Mr. Ban belønnet gruppen for det gode arbeidet de gjorde.

En historisk helg for Malawi med andre ord.

Og helt til slutt et lite paparazzi bilde av Generalsekretæren!

Reklamer

Generalsekretær Ban Ki-Moon kommer til Malawi i morgen. Han skal kun være her 1 dag eller 2, men på lørdag kveld skal han møte alle FN ansatte i Malawi. I UNICEF parkeringsplassen skal det nå derfor rigges et telt for anledningen. Er litt usikker på antall ansatte men regner med at det er cirka 200 ansatte tilsammen som jobber for ulike FN organisasjoner her og siden ingen av kontorene har stort nok møterom blir neste løsning parkeringsplassen.

Forhåpentligvis slipper jeg inn på lørdag. Som intern viser det seg at mitt ID kort ikke har blitt prioritert og selv om jeg har adgangskort er det uten bilde og navn. Sikkerheten kommer jo sannsynligvis til å være ganske streng når generalsekretæren først kommer men jeg satser på at noe blir ordnet. Det er jo ikke hver dag man får muligheten til å høre Ban Ki-Moon!

På fredag åpnet det nye parlamentet her i Lilongwe. På rekordtid har de kinesiske myndighetene bygget det nye parlamentet. Og selv om kanskje ikke selve arkitekturen er særlig nytenkende eller pen så er det et imponerende bygg. I tillegg har veiene rundt fått en «oppussing» noe som gjør at den lille køen vi pleide å stå i etter jobb er nå borte. 

Men, det er ikke bare det nye parlamentet som kineserne har hatt ansvar for. Noen steinkast unna bygger de nemlig Lilongwes (om ikke Malawis) første 5 stjerners hotell. En tidligere park har nå blitt gravd opp og det er yrende liv på tomten fra morgen til kveld. Et annet prosjekt er rehabiliteringen av veien mellom tettstedene Karonga og Chitipa. En 100 km lang strekning som per dags dato tar 3 timer å kjøre skal gjøres om til en flerefelts motorvei. Ganske imponerende.

Da vi kjørte Karonga-Chitipa veien for noen uker siden var det ikke til å unngå at det var nettopp kineserne som hadde ansvar for veien. Sjåføren min var ganske så oppgitt over de kinesiske skiltene, spesielt siden det eneste som sto på engelsk var «Caution, danger!» og ikke noe man skulle kjøre til høyre eller venstre.

Vi talte hele 3 leirer der de kinesiske hold til langs veien.

Nå er det ikke min jobb å spekulere i disse «gavene» fra de kinesiske myndighetene, men interessant er det jo. Og Malawi er heller ikke det eneste afrikanske landet som har et «spesielt vennskap» med Kina.

I dag har jeg gitt blod. Det tok kun 30 minutter å fylle ut skjema, gjøre diverse tester og fylle nesten en halv liters pose med blod. Jeg tilbringer de fleste dagene på kontoret med å spore opp NGOer uten emailadresse eller telefonnummer som ikke fungerer, og noen ganger er det vanskelig å se hvilken nytte man gjør, selv om det er viktig arbeid. Det er derfor veldig deilig å kunne bidra til noe som har en så enorm positiv og direkte påvirkning på andre menneskers liv.

Jeg er også utrolig positivt overrasket over kollegaene mine. Av cirka 100 ansatte, talte jeg iallefall 20 som var innom donasjonsrommet mens jeg var der, og det har nok vært flere innom etter det.

Så litt svimmel, men veldig fornøyd, har jeg ny giv når jeg på nytt kaster meg over telefonen!

I dag ble dommen i homofili-saken som jeg nevnte i går offentlig. De fikk maksimum straff, altså 14 år. De fleste tviler vel på at de overlever så lenge. Jeg vil ikke en gang tenke på hva de har måtte gjennomgå så langt…

Som jeg har nevnt før så er homofili forbudt i Malawi. Det har tidligere vært en slags «sovende» lov, men dette endret seg da et homofilt par ble arrestert da de forlovet seg tidligere i år. I går ble de funnet skyldig og de risikerer nå 14 år tvunget arbeid i en arbeidsleir. Saken har fått mye internasjonal oppmerksomhet og det har strømmet på med journalister de siste dagene. Mange donorer, både organisasjoner og land, har truet med å trekke støtte på grunn av saken. Et av landene som kanskje har gått hardest ut er Norge. Det blir spennende å se hva som skjer framover. Er det tomme trusler man har kommet med? Hva vil dommen ha å si for de andre 36 landene i Afrika som har lover mot homofili? Og ikke minst for de som lever  i homofile parforhold her i Malawi.

Du kan lese mer om saken her.

17. mai i Malawi i Lilongwe var litt av en opplevelse. Dagen startet med å heise flagget og synge nasjonalsangen hos ambassadøren. Videre var det barnetog, leker og selvfølgelig pølser, is og masse annen god norsk mat. På kvelden var det mottakelse hos ambassadøren med alle de norske bosatte i Malawi i tillegg til andre viktige aktører innenfor det politiske miljøet. Til sammen var vi kanskje 150 deltakere.

I dag er jeg like sliten som jeg pleier å være etter 17.mai, og jeg følte at jeg fikk feiret slik jeg ville feiret hjemme. Spesielt hyggelig å møte andre nordmenn som bor her nede også, mange som jeg håper jeg treffer igjen mens jeg er her.

Vi er ikke noe dårligere nordmenn i Malawi enn hjemme i Norge. Så nasjonaldagen skal selvfølgelig feires med pomp og prakt også her! Det blir tog, leker og god mat. Oppdatering med bilder og historier følger:-)

Håper alle hjemme har en kjempe fin dag!

Man reiser ut av landet! Fordi jeg ikke skal være her i ett år så er jeg på et slags besøks visum, og ikke arbeidsvisum. Det vil si at jeg hver måned må forlenge visumet mitt. Etter tre måneder kan man kun gjøre det for en 6 måneders periode, noe som blir ganske så dyrt eller man kan reise ut av landet. Men siden jeg har tilbragt mesteparten av uken i bil fristet et ikke å reise ut. Så jeg fortet meg til visumkontoret i går for å få min seks måneders forlengse. Da viser det seg at jeg faktisk har vært i Malawi ulovelig i 10 dager, fordi forlengelsen jeg trodde var gjeldende ikke var gyldig allikevel fordi jeg hadde vært ute av landet (i påsken). Heldigvis var det ikke krise (har hørt om andre som har blitt tvunget til å reise ut av landet) og jeg fikk en nye 2 måneders forlengse.

Så nå kan jeg iallefall være i landet fram til begynnelsen av juli:-)

Har utrolig sansen for oppfinnelser som slår flere fluer i en smekk. For eksempel har UNICEF laget noen pumper som også kan brukes som lekestativ for barna. Så mens barna har noe å leke på blir vann pumpet opp samtidig. To fluer i en smekk!

Dette bildet er fra en vanlig vannbrønn på en skole i Karonga distriktet.

Arkiv

wordpress stats plugin
Reklamer