På søndag var der World Refugee Camp, og det ble feiret med lokale danser, sang og taler i Dzaleka Refugee Camp som ligger 50 minutter utenfor Lilongwe. To av romkameratene mine jobber der ute så vi tok turen ut en tidlig søndagsmorning. I leiren bor det cirka 12.000, men det forandrer seg hele tiden da det er veldig mange flyktninger som stopper innom leiren (kommer fra Etiopia eller Kongo for eksempel), hviler i 2 uker, får en matrasjon, selger den og reiser videre, mest sannsynlig på vei til Sør Afrika. Leiren er ikke noe «tent city», men ser ut som en helt vanlig Malawisk landsby. Eneste forskjellen er at disse menneskene har ikke frihet til å bevege seg. Myndighetene her i lander forbyr dem bevege seg utenfor leiren. Blir de funne i byen, blir de bare transportert tilbake.

Flyktningene kommer hovedsakelig fra Kongo, Rwanda, Etiopia, Uganda, Eritrea, Burundi og Somalia. Mange har bodd i leiren i flere år, mange av barna er født der og kjenner ingen annen tilværelse. Det absolutt verste, i mine øyne, er at barna som går på skole ikke får mulighet til å fortsette utdannelsen sin etter secondary (tilsvarer videregående) skole i leiren. Når de egentlig skulle ha fortsatt på universitet, blir de tvunget til å bli igjen i leiren og sparke seg selv i beina. Det kan jo gjøre litt av hvert med en menneske. Som lederen for innbyggerne i leiren sa på søndag, «Ikke gi oss fisken, men gi oss fiskestangen slik at vi kan fiske selv».

Her er noen av bildene fra de ulike dansene som ble vist fram. Til stor jubel danset noen kvinner fra Kongo.

De somaliske kvinnene var utrolig vakre, i følge Tom og Charlie (som jobber til vanlig i leiren) hadde de kun sett disse kvinnene i hijab tidligere!

Og min absolutte favoritt var mennene fra Burundi som spilte trommer!

Reklamer