You are currently browsing the category archive for the ‘Malawi’ category.

Nå er jeg inne i siste uke som intern i Basic Education avdelingen her hos UNICEF Malawi. 5 måneder har gått overraskende fort, men det er fortsatt mye som skal gjøres skal jeg reise hjem med god samvittighet. Neste uke skal databasen jeg har jobbet med presenteres for mange forskjellige samarbeidspartnere! Blir både spennende og litt skummelt, siden dette er noe jeg har jobbet med siden jeg kom.

Men først skal siste helg mens jeg fortsatt feires med venner i Cape Maclear. Forrige gang vi dro dit skjedde dette:

Så vi krysser fingrene for at alt går bra denne gangen!

Blir nok litt mindre blogging nå som jeg er i siste fase og mye som skal ordnes mens jeg er på jobb og har tilgang til internett!

Reklamer

I følge en ny undersøkelse fra Forbes.com er Malawi det lykkeligste landet i Afrika. I Europa topper Danmark, men Norge er ikke langt bak. I følge undersøkelsen er 25% av Malawis befolkning veldig fornøyde, 64% føler at hverdagen er en utfordring, mens 10% sliter for å overleve. I Norge derimot er 69% veldig fornøyde, 31% har en utfordrende hverdag, mens ingen sliter med å overleve. Men, når man måler hvor bra hverdagen er i gjennomsnitt på en skala fra 1 til 10, har nordmenn en score på 7,9, mens malawiere har en score på 8!

Så selv om penger og velstand sannsynligvis har mye å si, sier det ikke alt!

I følge en ny UNICEF rapport er det et økende problem at barn blir beskyldt for heksekunst i Afrika. Spesielt er gutter fra 8 til 14 år som er utsatt. Beskyldninger kan ende med at guttene blir mishandlet, torturert eller i verste fall drept. Det at barn blir beskyldt er en nyere utvikling, tidligere var det nesten utelukkende kvinner og eldre som var utsatt. Les mer om rapporten her (BBC side).

Jeg har ikke hørt om noen slike episoder i Malawi der barn har blitt utsatt, men generelt er det en stor tro på det overnaturlige her. At en kvinne fødte en stein(!), for eksempel, fikk store nyhetsoppslag for bare en kort stundt tilbake.

Kan virke som et enkelt spørsmål, med et enkelt svar. Men her i Malawi, og spesielt Lilongwe er det alt annet enn enkelt å forklare noen hvor du bor. For det første er byen delt opp i områder. Ingen har klart å forklare meg hva som egentlig er grunnen til dette, men det virker som områdene er oppkalt etter når det begynte å bli bygget der. Så Area 1 er i Old Town, greit nok, men det forklarer ikke hvorfor Area 5 ikke finnes. Eller hvorfor Area 43 og 10 ligger ved siden av hverandre, mens Area 47 er på andre siden av byen.

Det var områdene. Så er det gatene og husnummer. Burde heller ikke vært noe problem. Men istedenfor å ha nummer etter hvor husene ligger, har husene nummer etter når de ble bygget. Vi er nummer 186 mens naboen er 300. Forvirrende enda? Det er kun en vei med lys, og hvis strømmen har gått (noe som er en hyppig affære) er det desto vanskeligere å finne både veier og husnummer (som ofte er malt på muren for 10 år siden).

Det er i tillegg usedvanelig vanskelig å finne et kart over byen. Det betyr at hver gang man skal på besøk til noen må man ha med seg en god veibeskrivelse (helst med referanser til andre kjente steder – som en kjent butikk, noen andre du kjenner eller et kjent veikryss) i tillegg til å være beredt på å kjøre feil noen ganger. Jeg har flere ganger kjørt rundt i en bil på leting etter et hus med en rød eller grønn port. Litt prøving og feiling og kanskje en telefon samtale senere klarer man som regel å finne fram. Og hvis man skal på fest er det bare å lete etter huset med alle bilene utenfor. Her kjører nemlig alle, selv om de skal på fest, finnes egentlig ikke andre alternativer.

For ordens skyld. Jeg bor på Blantyre Street, tre hus før Ufulu krysset, ikke så langt fra Titanic Lodge og den Japanske ambassadøren. Og vi er de eneste i nabolaget med et rosa lys!

Hver morgen på vei til jobb står radioen på. Noen ganger er det kristen radio andre ganger vanlige nyheter. I dag hørte jeg noe som fikk meg til å stusse. Når noen dør på sykehuset her må familien hente kroppen. Den siste måneden har det vært et problem for Kamuzu Hospital (distrikts sykehuset i Lilongwe) at avdøde ikke har blitt hentet av familiene sine. Så i dag morges leste nyhetsankeren  opp navn, alder og antatt bosted til 12 avdøde som ikke har vært hentet den siste måneden. Overraskende mange var menn som hadde sittet i fengsel, men det var også noen som var altfor unge, som for eksempel en jente på 24 og en gutt på19.

Begravelser i Malawi er dyrt. Disse menneskene som hadde sine siste dager og timer på Kamuzu Hospital er nødvendigvis ikke glemt av sin familie, men familien har kanskje rett og slett ikke råd til å hente dem. Jeg er ikke helt sikker på detaljene, og det varierer fra område til område, men en ting er sikkert, begravelser tærer på lokal samfunnet. Den avdøde skal sørges for i flere dager. Familie skal besøke og våke over kroppen. Mat skal lages til alle som kommer innom. På en skole jeg besøkte hadde lokalsamfunnet lovet å bygge et gjerde, men på grunn av dødsfall og kostnadene som fulgte begravelsene hadde de ikke lenger råd.

I morgen er det Malawis Independence Day, og dermed har alle kontorer stengt og vi får en ekstra fridag! I følge en kollega samles folk på den lokale fotballarenaen (også der Presidenten giftet seg) for å feire.

Av andre nyheter er det visst nå bestemt at Malawi skal bytte flagg. Det har vært en diskusjon lenge men nå er visst avgjørelsen tatt. President Bingu har tydeligvis ønsket å bytte flagget for å illustrere at landet har beveget seg inn i en ny og bedre tid. Argumentasjonen, slik jeg har skjønt den er følgende, det gamle flagget har en sol som er stigende, det nye flagget skal ha en hel sol fordi landet er nå utviklet og ikke lenger stigende… Skjønn det hvem som kan. Det er trist å tenke på alle ressursene som kommer til å gå til å endre på et flagg, som kunne ha gått til skoler eller medisin til landets barn.

For noen måneder siden besøkte jeg en barnehage og da sang blant annet barna for oss. Mange av sangene kunne man kjenne igjen fra norske barnesanger, som hode-skulder-kne-og-tå, mens andre var nye. Blant annet sangen «Down with Satan, up with Jesus» ville du nok ikke hørt norske barnestemmer synge!

Barna var overraskende koordinerte i begynnelsen…

Men det skle dessverre ut etterhvert…

Bildene nedenfor er fra en skole jeg besøkte for noen uker siden. De hadde fått nytt vannpumpe og dette var det gamle vannhullet.

På søndag var der World Refugee Camp, og det ble feiret med lokale danser, sang og taler i Dzaleka Refugee Camp som ligger 50 minutter utenfor Lilongwe. To av romkameratene mine jobber der ute så vi tok turen ut en tidlig søndagsmorning. I leiren bor det cirka 12.000, men det forandrer seg hele tiden da det er veldig mange flyktninger som stopper innom leiren (kommer fra Etiopia eller Kongo for eksempel), hviler i 2 uker, får en matrasjon, selger den og reiser videre, mest sannsynlig på vei til Sør Afrika. Leiren er ikke noe «tent city», men ser ut som en helt vanlig Malawisk landsby. Eneste forskjellen er at disse menneskene har ikke frihet til å bevege seg. Myndighetene her i lander forbyr dem bevege seg utenfor leiren. Blir de funne i byen, blir de bare transportert tilbake.

Flyktningene kommer hovedsakelig fra Kongo, Rwanda, Etiopia, Uganda, Eritrea, Burundi og Somalia. Mange har bodd i leiren i flere år, mange av barna er født der og kjenner ingen annen tilværelse. Det absolutt verste, i mine øyne, er at barna som går på skole ikke får mulighet til å fortsette utdannelsen sin etter secondary (tilsvarer videregående) skole i leiren. Når de egentlig skulle ha fortsatt på universitet, blir de tvunget til å bli igjen i leiren og sparke seg selv i beina. Det kan jo gjøre litt av hvert med en menneske. Som lederen for innbyggerne i leiren sa på søndag, «Ikke gi oss fisken, men gi oss fiskestangen slik at vi kan fiske selv».

Her er noen av bildene fra de ulike dansene som ble vist fram. Til stor jubel danset noen kvinner fra Kongo.

De somaliske kvinnene var utrolig vakre, i følge Tom og Charlie (som jobber til vanlig i leiren) hadde de kun sett disse kvinnene i hijab tidligere!

Og min absolutte favoritt var mennene fra Burundi som spilte trommer!

Arkiv

wordpress stats plugin
Reklamer